Innlæring med positiv forsterkning

HVA ER EN POSITIV FORSTERKER?
En positiv forsterker er litt forenklet noe som hunden liker og er villig til å jobbe for. De fleste hunder går gjennom ild og vann for en tennisball eller et annet favorittleketøy. Andre hunder gjør hva som helst for en godbit. Begge deler er eksempler på positive forsterkere.

Når forsterkeren blir servert rett etter en atferd (senest 1/2 sekund for å være mest effektiv), øker sannsynligheten for at hunden vil gjenta den samme atferden senere i en lignende situasjon - motivasjonen øker.

KONTAKT - GRUNNLAGET FOR ALL TRENING
Kontakt er grunnlaget for all lydighetstrening. Neste spørsmål blir da - hvordan i all verden får vi kontakt med hunden? Svaret er enkelt - det må lønne seg for hunden å holde kontakten med oss. Sagt på en annen måte - vi må forsterke (belønne) hunden for å holde kontakten med oss.

Vi har to måter å gjøre dette på. Vi kan korrigere hunden hver gang den er uoppmerksom. Hvis vi er "konsekvente", vil hunden etter hvert finne ut at den unngår ubehageligheter så lenge den følger med. Når hunden jobber for å unngå noe ubehagelig, sier vi at atferden blir opprettholdt av negativ forsterkning.

Hvis du vil ha en glad og samarbeidsvillig hund, bør du imidlertid heller benytte deg av positiv forsterkning. I denne artikkelen skal vi gå i gjennom hvordan vi kan trene ved hjelp av positiv forsterkning.

Før du begynner med noen som helst trening, må du finne noe du kan bruke som forsterkning (belønning). Det er ingen vits i å få hunden til å utføre en øvelse hvis du ikke på en eller annen måte kan fortelle den at dette var bra. Hunden lærer ingenting av bare å utføre en øvelse. Det er resultatet av atferden som gjør at hunden lærer. Å belønne hunden blir derfor det viktigste med hele treningen.

Vi må lære oss å belønne skikkelig før vi starter med selve innlæringen. Bruk gjerne et par uker bare på å leke med hunden. Noen hunder blir helt elektriske første gang de ser en tennisball. Slike hunder er stort sett veldig lette å trene opp. Hos andre hunder må denne interessen bygges opp, og det tar litt lenger tid før vi kan begynner for alvor med treningen. Hvis hunden er veldig matglad, kan vi også "leke" med godbiten. En godbit kan serveres rolig og dempende eller sammen "hopp og lek". Du bør helst lære deg begge deler. I noen øvelser trenger vi en rolig hund, i andre trenger vi mere fart.

Tenk deg at du og hunden din har gått ned på parkeringsplassen og lekt med en tennisball eller en godbit i 5 minutter hver dag i en ukes tid. Hva er det som skjer når du kommer ned til parkeringsplassen den åttende dagen? Jo, hunden sitrer i hele kroppen, halen går som en propell og blikket er naglet på deg. Du har kontakt! Det eneste du har gjort for å få denne kontakten, er å leke med hunden.

Nå kan du begynne å trene! Når du har funnet noe som hunden er villig til å jobbe for (ballen, godbiten eller andre ting), er det mulig å lære den nesten hva som helst.

INNLÆRINGSVEIEN
Samme hva du ønsker å lære hunden din, er det en fordel å ha en viss plan for progresjonen i treningen. Her følger et forslag i 5 trinn som kan brukes som utgangspunkt for treningen.

TRINN 1: VELG UT ØNSKET ATFERD
La oss si at du har lekt med hunden din hver dag i to uker. Du har vært nøye med å rose hunden rett før du starter leken, så hunden har skjønt betydningen av rosen og er helt vill etter tennisballen, godbiten eller hva du nå måtte bruke som belønning.

Da kan vi begynne å lære inn noen lydighetsøvelser. Men trenger vi egentlig å lære hunden så mye? Ta "sitt" som et eksempel. Finnes det noen hunder i verden som ikke kan sitte? Se på en hvilken som helst hund - den setter seg flere ganger om dagen uten at den har blitt trent et minutt.

Det samme er tilfelle med stå og dekk. Hunder kan både å stå og ligge fra før. De kan plukke opp ting fra bakken, springe fra oss og mot oss - de kan gjøre det meste. Vi trenger faktisk ikke å lære dem noen verdens ting som de ikke kan fra før.
Lydighetstrening består i å "velge ut" noen av disse atferdene som hunden kan så godt fra før, og lære hunden å utføre dem i bestemte situasjoner (på kommando).

Hvordan kan man så "velge ut" bestemte atferder. Jo, ved å forsterke dem! Hvis vi forsterker en atferd, vil hunden gjenta atferden på nytt gang på gang.

Ta fram favorittleken eller godbiten og lek skikkelig i ca. 20 sekunder. Deretter gjemmer du belønningen bak ryggen og overser hunden. Hva er det som skjer da? Jo, hunden vil begynne å "servere" deg mange forskjellige atferder for å prøve å få deg til å gi den belønningen igjen. Den vil kanskje springe litt rundt deg først, deretter vil den hoppe opp på deg, snuse litt i bakken, og skrape deg på leggen. Blir den skikkelig frustrert, vil den begynne å halse. Til slutt vil den kanskje sette seg resignert ned på baken.

Bare i løpet av dette halvminuttet har hunden gitt deg anledning til å lære inn over 5 forskjellige atferder. Hvis du vil lære hunden å hoppe opp på deg, er det bare å si "BRA!!" og gi belønningen i det den planter forbena i brystkassa på deg. Hvis du vil lære den å halse på kommando, venter du med å belønne til den blir så ivrig at den begynner å bjeffe. Hvis du vil trene inn "sitt", venter du med å belønne helt til den setter seg.

La oss si at du har belønnet hunden for å sette seg 3-4 ganger. Du vil nå se at hunden setter seg raskere samtidig som de andre atferdene (opphopping, halsing osv.) begynner å forsvinne. Du kan fortsette slik helt til hunden setter seg lynraskt med en gang du gjemmer belønningen bak ryggen. Da har du lært inn en rask sitt uten å si noe som helst. Ikke verst!

Du kan også få hunden til å utføre riktig atferd ved å hjelpe den (bruke påvirkning). Hvis du vil lære hunden å sitte, kan du føre en godbit over nesa på den og belønne når baken treffer gulvet. Hvis du trener med påvirkning, er det viktig å ta bort påvirkningen ganske fort. Hvis ikke kan hunden bli "hjelpeavhengig". Mange trener f.eks. fri ved foten ved å holde ballen eller godbiten synlig for hunden. Når de til slutt fjerner denne hjelpen, hender det at hunden ikke skjønner noen ting ettersom situasjonen blir helt annerledes. Den har blitt hjelpeavhengig!

Kort oppsummert kan du "velge ut" atferder på to måter:

1. Vent til hunden utfører atferden på eget initiativ - belønn.
2. Hjelp hunden til å utføre ønsket atferd - belønn. Trapp gradvis ned hjelpen.

TRINN 2: LÆR INN KOMMANDOEN
Å lære inn atferden (trinn 1) og å lære inn kommandoen (trinn 2) er to forskjellige oppgaver. Mange har det alt for travelt med å sette på kommandoordet. Det er viktig at hunden er 100% sikker på hva den skal gjøre før vi begynner å si kommandoordet. Hvis ikke risikerer vi å måtte gjenta kommandoordet flere ganger uten at hunden skjønner hva den skal gjøre. Det er dårlig innlæring.

La oss si at vi har belønnet hunden 15-20 ganger for at den setter seg. Med en gang vi gjemmer belønningen bak ryggen, setter hunden seg nå lynraskt. Nå kan du begynne å si "SITT" rett før du ser at hunden skal til å sette seg. Belønn med en gang hunden smeller baken i gulvet. Gjenta dette flere ganger. Si "SITT" kun når du ser at hunden skal til å sette seg.

Deretter kan vi gå et skritt videre. Lek litt med hunden. Gjem deretter belønningen bak ryggen eller i lomma uten å si noe. Hunden vil som vanlig sette seg. Men nå får den ingen belønning! Bare snu deg og gå vekk. Hunden vil sannsynligvis føle seg ganske snytt, og følger etter deg. Når den kommer og tar kontakt med deg igjen, sier du "SITT". Når hunden setter seg, belønner du skikkelig. Poenget med dette er at hunden skal finne ut at den bare får belønning for å sette seg når du sier "SITT", ikke ellers.

Gjenta dette flere ganger. Vis hunden godbiten og gjem den i lomma. Når du ser at hunden skal til å sette seg, varierer du mellom ikke å si noe (og ingen belønning), og å si "SITT" (og belønne). Etterhvert vil du se at hunden begynner å vente på kommandoen din. Den vil bli kjempeglad for å høre "SITT", for det betyr at den har sjansen til å få ballen eller godbiten. Oi, ser du hva som har skjedd nå? Kommandoordet ditt har blitt en sekundær forsterker! Kommandoordet ditt varsler at belønningen er på vei bare jeg setter meg litt brennkvikt!

Når man lærer inn kommandoordet på denne måten, er det ikke nødvendig å brøle eller true hunden til å gjøre noe. Det blir kanskje riktigere å bruke ordet "tillatelse" (du får lov) enn "kommando" (du skal!). Hunden har allerede lyst til å utføre atferden. Kommandoordet ditt skal få samme effekt som å slippe en spent strikk!


TRINN 3: FJERN HJELPEBETINGELSENE
Vi har nå kommet ganske langt. Vi har en hund som synes det er kjempemorsomt å sette seg. Men vi vil jo også at hunden skal sette seg når vi ikke har vist den belønningen på forhånd.

Ha hunden stående ved siden av deg uten å ta kontakt med den. Når hunden ser på noe annet, sier du "SITT". Hvis hunden setter seg, belønner du etter alle kunstens regler. Bli deretter passiv. Etter en stund sier du "SITT" igjen. Hvis hunden setter seg, belønner du. Hvis den ikke setter seg, prøver du en gang til når den er litt mer oppmerksom.

Det er viktig at du nå fjerner all ekstra hjelp som du bevisst eller ubevisst har brukt i innlæringen. Dropp håndsignaler, stå rett opp og ned og ikke stirr på hunden når du sier "SITT". Det er bare kommandoordet som skal utløse sitt-atferden.
Det skal nå etterhvert ikke være nødvendig å vise hunden belønningen før du kommanderer "SITT". Det er viktig at belønningen kommer uten noe som helst forvarsel. Når du er ute og går kveldsturen, kan du kommandere "SITT" når hunden tilfeldigvis kommer bort til deg. Med en gang den setter seg, drar du fram tennisballen eller godbiten fra lomma og belønner. Hunden skal etterhvert tro at du har med deg belønningen bestandig selv om han ikke har sett den på forhånd.

Vi er fortsatt såpass tidlig i innlæringen at vi belønner hunden (nesten) hver gang den gjør riktig.

TRINN 4: NEDTRAPPING AV BELØNNING (variabel forsterkning)
Men vi kan jo ikke belønne hunden hver eneste gang den gjør noe riktig resten av livet. Da får vi jo ikke gjort noe annet enn å belønne. Hunden må etterhvert lære seg at den må utføre en atferd flere ganger eller over lengre tid før den får belønningen. Det er imidlertid viktig at vi trapper ned belønningsfrekvensen veldig gradvis. Begynn med å kreve to sitt for hver belønning. Deretter tre sitt. Så belønner du etter bare en sitt igjen. Til slutt krever du fire sitt før belønningen kommer.

Hunden skal aldri vite når belønningen kommer. Den skal tro at hvis ikke belønningen kommer denne gangen, kommer den hvertfall neste gang. Hvis vi trapper ned belønningsfrekvensen veldig gradvis, får vi etterhvert en hund som kan jobbe veldig lenge uten å få belønning. Men det er fortsatt belønningen den jobber for.

Når vi starter å trene fri ved foten, vil vi i begynnelsen belønne etter noen få meter. Deretter kan vi øke lengden meter for meter til hunden kan gå fri ved fot i flere minutter. Det er viktig at belønningen noen ganger kommer i starten av øvelsen og andre ganger helt i slutten. Hunden skal tro at belønningen kan komme absolutt når som helst. Den kan komme midt i venstrevendingen, etter helt om og holdt, midt i springmarsjen, midt i helomvendingen, rett etter høyrevendingen osv. Hvis du synes at hunden går dårlig i en del av øvelsen, kan det være et tegn på at du belønner denne delen av øvelsen for lite eller for dårlig.

Av og til hender det at vi trapper ned belønningen for fort. Da vil vi se at hundens motivasjon synker. Vi sier at atferden "bryter sammen". Når dette skjer, er det ikke annet å gjøre enn å gå tilbake og bygge opp atferden på nytt igjen. Belønn hver gang hunden gjør riktig. Når motivasjonen begynner å komme tilbake, kan vi trappe ned belønningsfrekvensen veldig gradvis igjen.

TRINN 5: GENERALISERING (variasjon)
Det endelige målet med innlæringen, er at hunden skal etterkomme kommandoen vår i de fleste situasjoner. Hunden skal kunne gå fri ved foten med andre hunder i nærheten, den skal legge seg både når det tørt og vått på bakken, den skal kunne følge et spor i alle slags terreng og den skal gå lydighet når den er inne i en konkurransering med publikum på utsiden og dommer og kommandant i midten.

Hvis vi bare trener på den samme vanlige treningsplassen, har vi ingen garanti for at hunden vil fungere også i andre situasjoner. Det er derfor viktig at vi helt fra starten varierer treningen vår. Unngå faste mønster og situasjoner. Tren på mange forskjellige plasser, ikke bare på appellplassen. Tren når du går på tur, inne i stua og i skogen. Tren med andre hunder i nærheten og andre forstyrrelser. Øk vanskeligheten på forstyrrelsene gradvis.

Når du skal trene første gang i et nytt miljø, skal du ikke bare starte der du sluttet forrige trening. Tenk deg at du skal trene "sitt" for første gang med mange andre hunder i nærheten. Dette blir faktisk som en helt ny øvelse for hunden selv om den kan sitte fra før.

Det første du skal gjøre i denne situasjonen er å få kontakt med hunden. Hvordan gjorde vi det? Jo, vi leker med den. Ta fram belønningen og ha en skikkelig hyggestund midt mellom de andre hundene. Hvis hunden blir med på leken, er dette et klarsignal om at du kan begynne å trene. Hvis hunden bryr seg mer om de andre hundene enn om deg og belønningen, er det for tidlig å trene i denne situasjonen. Hvis du ikke kan belønne hunden, er det som sagt ingen vits i å trene. Da er det mye bedre å bruke hele treningen til å leke med hunden så den lærer at det lønner seg å holde kontakten med deg også i denne situasjonen. Start et stykke unna forstyrrelsene og gå nærmere etter hvert som hunden blir mer oppmerksom på deg. Først når du har skikkelig kontakt igjen, kan du begynne med treningen.

Lykke til med treningen!

REFERANSER
Horne & Øyen, "Målrettet miljøarbeid", GRD Forlag
Karen Pryor, "Don`t shoot the Dog", Bantam Books 1985
Karen Pryor, "Hund & Delfin", Hundens Förlag 1997
Marie Fogelquist, Klickerträning del 1 og 2. Hundetidsskriftet Canis nr. 1 og 2/98